Marte

DEILIG ER DEN HIMMEL BLÅ

Deilig er den himmel blå,
lys det er å se derpå,
hvor de gyldne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
:// oss fra jorden opp til seg,//

Det var midt i julenatt,
hver en stjerne blinket matt.
Da med ett der ble å skue
Når den stjerne lys og blid en så klar på himlens bue// som en liten stjernesol.//

lot seg se ved midnattstid,
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
//skulle fødes på vår jord.//

Stjernen ledet vise menn
til den herre Kristus hen.
Vi har og en ledestjerne
og når vi den følger gjerne,
Denne stjerne lys og mild, //kommer vi til Jesus Krist.//

som kan aldri lede vill,
er hans guddomsord, det klare,
som han lot oss åpenbare
//for å lyse for vår fot.//